fredag 22. oktober 2010

Islandsk magi

av Eli
Den første delen av denne boka handler om en storm på Island for hundre år siden. Seks mann i en åpen båt, ut for å fange stortorsken. På liv og død. Uten torsk blir livet ingenting. Mellom båten og havet er det bare noen tynne plankebord som skiller fiskerne fra døden. Ingen kan svømme, og det kunne vel heller ikke reddet noen.
Gutten er sammen med Bardur. Bardur drømmer om et anna liv, og i sekken ligger det en bok som han leser i. Det er "Det tapte paradis" Boka har han fått låne på hjemstadet sitt, Plassen. Bardur dør av ordet. Han tenker så hardt på alle ordene at han glemmer den livsviktige skinnkjortelen som alle må ha på seg i slikt et vær. Ordene hjalp ikke i stormen.
Bardu dør, og i det øyeblikket prøver han å si noe til gutten, han kjemper for å lage ord..."mild er morgenbrisen, mild er dagens komme, fulgt av toner, trolldomsfulle, årvåkne fugler, som fryd for øret".
(s. 73) Og Bardur dør, og ordene følger gutten. Bardur krabber ned i båten , øg øynene hans er lammet av kulde.
Boka er  full av magi. Og den innholder alt.

søndag 3. oktober 2010

Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai

ved hallgjerd

Januar 1946. Forfatteren Juliet Ashton skriver på sin nye roman. Livet hennes endrer seg da hun får brev fra en bonde fra Guernsey. Han har funnet navnet hennes i en brukt bok, og de to begynner å brevveksle.
Dawsey er medlem av Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Etterhvert brevveksler forfatteren med flere av hans litterære venner.
Et tyskokkupert Guernsey under andre verdenskrig danner bakteppet i denne brevromanen.Vi blir kjent med de dramatiske historiene til den svært fargerike gruppen av litteraturinteresserte. Lesesirkelen kom igang under andre verdenskrig, og hjalp deltakerne med å komme seg gjennom okkupasjonen, som holdt befolkningen på Guernsey totalt isolert i 5 år.
Grunnleggeren av foreningen, Elisabeth McKenna,  gjemte en sulten fange som var bare 16 år. Det ble oppdaget, og hun ble sendt til Ravensbrück konsentrasjonsleir, hvor hun ble henrettet i april 1945.
Juliet Ashton reiser til Guernsey for å bli bedre kjent med disse menneskene. Hun jobber med et nytt litterært prosjekt, basert på alle historiene hun har hørt.  Først da hun skjønner at trådene må samles omkring Elisabeth, faller brikkene på plass.
Dette er ei sjarmerende og underholdende bok, samtidig som den er svært gripende og har en dyster undertone. Det er mye omsorg og varme blant menneskene vi blir kjent med. Romanen skildrer også krigens redsler, og okkupasjonens brutalitet rulles opp gjennom litteraturforeningens medlemmer.
Forlagsdirektør, bibliotekar og bokhandlerhjelper Mary Ann Shaffer rakk bare å skrive denne ene romanen før hun døde av kreft i 2008.

God bok-vi har den på hylla.