barndom og oppvekst

                   

 Anna og Live rydder ut av barndommshjemmet etter at begge foreldrene er døde. Minnene banker på, og går tilbake til oppvekst i en bygd , både de lette minnene og de tunge. Minner som ga utrygghet, og ble til spøkelser som fulgte en hele livet.
 Faren har vært død i mange år allerede, og moren døde et år tilbake. Nå skal huset selges, og søstrene fjerner gammelt skrot som kastes på bålet sammen med gamle dagbøker, for alt skal ut. Live finner en liten notisbok som hun skrev i den sommeren hun var 14, men den putter hun tilbake i en skuff, fordi den hører med i det gamle huset.
Denne boka er en fortelling lagt noen tiår tilbake, om oppvekst i en bygd på 60-tallet, og ikke minst det å være  ungdom i samme tid.  Korte kjoler, biler og gutter, og musikk, musikk. Opprør og store drømmer.
Og under alt dette ligger det et mørke som varsler om noe som kan skje. I dette mørke dukker faren opp og er mørket. Og det er angsten for alt hva dette er som skaper skyldfølelse og stor sorg. Den døde faren blir etterhvert tydeligere.
Denne boka er skrevet på et språk hvor hvert ord er meningsbærende.

my sisters keeper

ved hallgjerd

I filmen møter vi en familie på 5, mor, far, storebror og to søstre. Anna er 13 år. Søsteren Kate noen år eldre. Hun har hatt leukemi nesten i hele oppveksten. Anna blir født for å hjelpe  sin dødssyke søster. Ved hjelp av prøverør er hun en perfect match til søsteren, slik at hun kan transplantere organer og blod. Anna tar en "voksen" beslutning når hun er 13 år. Hun engasjerer en advokat, saksøker foreldrene sine for å få bestemme over sin egen kropp, og hun vinner rettsaken. I forkant av denne beslutningen var det planlagt en nyretransplantasjon. Anna tenker mye på konsekvensene det kan få for henne å leve med en nyre. Hun har hatt mange sykehusopphold hele livet for å kunne hjelpe den kreftsyke søsteren. Nå tenker hun framover, og vet at om hun donerer et nyre til søsteren, vil det utsette henne for stor risiko og sette begrensninger i sitt eget liv. Kan noen tvinge henne til det? Det er hennes kropp.
Filmen tar opp et svært alvorlig tema. Likevel er ikke handlingen bare trist.
Vi får mange tilbakeblikk, og ser at familien har hatt mange fine fellesopplevelser. Filmen er full av morsomme episoder.De er glade i hverandre, men problemene og utfordringene setter forholdet på prøve. Mora konsentrerer seg så mye om den kreftsyke datteren, at hun tidvis overser de to andre barna. Vi får innblikk i alle familiemedlemmenes ulike meninger om Kates sykdom, og hvordan de takler det det på ulike måter. Dette er en familie som stiller opp for hverandre.
Filmen passer for alle aldersgrupper over 11 år. De aller fleste av oss kjenner noen som har  eller har hatt kreft, og dette er en fin film å se sammen med familien.
Det er en film som forklarer mye, og vil trolig skape ettertanke hos alle.

Vi har filmen på hylla