torsdag 24. september 2015

Det er du som er Bobby Fischer av Christer Mjåset

Dette er en bok hvor handlinga foregår på Lillehammer. Forfatter Christer Mjåset er selv oppvokst på Lillehammer, så han skildrer og beskriver byen på en fin måte.

Vi ser alt gjennom øynene til Håkon, en mann i starten av 40 årene. Barndomsvennen Kristoffer skal begraves, etter at han har vært utsatt for en bilulykke. Og de fire kameratene fra barne- og ungdomstida møtes igjen for første gang på flere år. Håkon har ikke vært på Lillehammer siden han flytta fra byen som ung, og han gruver seg for å besøke barndomsbyen, og å møte kameratene fra barndommen. Boka veksler mellom begravelsen i dag, og hendelser i barndommen til denne kameratgjengen.

Kilde: Kagge forlag 

Selv om dette ikke er en krim, er boka bygd opp med mange uforklarlige hendelser og spenningstopper. Vi aner at under overflata ligger det mange hemmeligheter og hendelser fra fortida, som de fire vennene ønsker å fortrenge. Hva skjedde egentlig med venninnen Agnes, som plutselig forsvant? Og hva skjuler seg inne i bunkersen, som gutta oppholder seg i? Hvorfor oppsøkte avdøde Kristoffer alle kameratene, rett før han døde? Og fortelleren Håkon, føler han er skyld i alt som skjedde den siste sommeren han bodde på Lillehammer.

En tankevekkende og sår bok. Men den psykologiske uhyggen som går gjennom hele boka, gjør boka spennende. Og slutten blir kanskje ikke som du først trodde.

Av Elisabeth

torsdag 10. september 2015

Lyrikk, takk! Dagsseminar om samtidslyrikk 9.9.15


Kurs om samtidslyrikk for bibliotekansatte i Oppland og Hedmark i regi av Norsk kulturråd,Forfatterforeningen og Nasjonalbiblioteket.
Opplesning av lyrikerne Steinar Opstad, Kjersti Bronken Senderud og Ann Kavli.

Noen stikkord fra innslaget "Tendenser i norsk samtidslyrikk" v/ forfatter, bokanmelder og litteraturformidler Ann Kavli. (gjengitt etter egne notater, så korrigeringer mottas gjerne med takk)

Tendenser og trender i lyrikken fra 2007 til i dag er at tekstene speiler multi-tasking samfunnet. Alle gjøremålene vi har; sjekke sms'er, rekke jobb, barnehage, lage mat osv. Tanker og handlinger skifter raskt. Kunsten er å ta inn alle inntrykkene vi blir bombardert med, alt snakket og all unødig informasjon. Poetene filtrerer og sender ut dette i form av diktning.
Lyrikerne finner nye vinkler på livets kompleksiteter. Språket "knar og eltes". Sakprosatekster blir bearbeidet og tatt inn i et "annet rom", og en annen betydning oppstår, f.eks. Marianne Heske sine dikt. Tekstene er mer beskrivende enn metaforiske, eks. titler som "I sommer skal jeg gifte meg med Cecilie" (Angelskår), "Det er noen som lyver" (Jægtnes) osv. Korte dikt er fremtredende, dramatiske små "snutter" ala Youtube-videoer, f.eks. samlingen "Urd" av Ruth Lillegraven.  Form-messig er det mindre bruk av hovedoverskrifter. Mer gjennomgående fortellinger, der siste ord på ene side blir tatt igjen på neste.  Man finner langdikt og referanser til musikk, filosofi og andre fag, f.eks. Rimbereid med "Orgelsjøen".

Temaene er ikke nye, og hvorfor skulle de være det? Fortsatt like viktig å fabulere over det å være menneske, naturen rundt oss, skiftninger i sinn, og ikke minst at mennesket er alene. Den ekstensielle ensomheten. Identitetssøken, "selfie-tilstanden" og jeg'ets ønske om trygghet, f.eks. "Skriv ferdig boka om ditt liv" av Linda Klakken. Hvem er jeg sammen med andre mennesker? Litteraturen er preget av frykt, flyktende relasjoner, lite stabilitet og naturen som er truet.

Lyrikken bør formidles, men hvordan? Det er få som leser og få som kjøper. Kan vi ikke bare gi folk det de vil ha? Men visste folk at de ville ha Ibsen, eller filmen om mannskoret i Berlevåg? De fleste trenger drahjelp, og kunsten kan ta oss til plasser vi ikke hadde funnet selv. Hva er nytten av et dikt? Både diktet "Loffen" (J.E.Vold), "Til ungdommen" (N.Grieg) og diktene til Y. Hassan berører og provoserer og brukes i kriser og sorg. Når vi sier: "Jeg har ikke ord" søker vi til poesien. Det er ingen fasit for hvordan diktet skal tolkes eller oppleves. Din måte blir den riktige.

Pavlovsk
Det ble sommer hver gang jeg hørte
lyden av en bjelle.
Men den dagen bjellen ikke ringte
ble det sommer likevel
                                   Steinar Opstad
                                     (Avhymninger, 2009)

E-diktet


av Solfrid.








tirsdag 8. september 2015

Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger

 
Kilde:Oktober forlag
Maria Navarro Skaranger har skrevet denne oppvekstromanen fra Romsås i Oslo. Det spesielle med boka, er at den er skrevet på kebabnorsk. Her lånes ord og uttrykk fra andre språk, som oftest fra ikke vestlige innvandrergrupper i Norge. Og setningene har feil ordstilling, noe som gjør boka original og morsom.

Vi møter Mariana som går på ungdomsskolen, hun har en storebror som sitter i fengsel, og en lillebror som sitter bak gardinene. Hun er forelska i Mu2, som egentlig heter Muhammed. Men i klassa hennes er det fire som har samme navn, så derfor dette forkorta navnet.

Dette er en fin og lettlest roman fra det multikulturelle Oslo. Og selv om boka kan være litt uvant å lese i starten, på grunn av denne setningsoppbyggingen, blir du fort vant med skrivemåten.

Ønsker du å lese eller høre et lydutdrag fra boka, sjekk det ut på Rein tekst.

Det er ikke skrevet mange bøker på Kebabnorsk. Men ønsker du å lese noe lignende kan boka Et øye rødt av den svenske forfatteren Jonas Hassen Khemiri være et alternativ.

Av Elisabeth
Foto: Pernille Marie Walvik


 




Still Alice

Ny DVD på biblioteket: Still Alice.

Foto: BS
Alice, 50 år, er på høyden både karrieremessig og sosialt. Hun er gift, har tre voksne barn og er språkprofessor på universitet i hjembyen. Den siste tiden har hun merket en snikende tendens til å glemme de mest elementære ting, som avtaler, ord som forsvinner osv. Hun undersøkes av nevrolog, og han konkluderer med at hun har fått en sjelden, genetisk arvelig form for Alzheimer.  Hun fortsetter å undervise, men tilbakemeldingene fra studentene blir mer og mer negative.
Tilslutt må hun innse realitetene, og hun er nødt til å fortelle barna om sykdommen. Etter denne sjokkbeskjeden, velger to av barna å ta en gentest, mens den tredje ikke ønsker dette.
Alice blir mer og mer avhengig av andres hjelp, både av mannen og hushjelpen. Av barna viser den yngste datteren seg etter hvert å bli den beste støttespilleren.  Filmen bygger på boka "Alltid Alice" av Lisa Genova.


se trailer fra filmen

Av Solfrid.

Eleanor & Park av Rainbow Rowell

Vi befinner oss på midten av 1980- tallet, i en by i USA. Vi blir kjent med to ulike 16 åringer. Eleanor har akkurat flyttet til byen, tilbake til mora, småsøsknene og en utilregnelig stefar. Hun er den litt spesielle jenta, med stort rødt brusete hår, har fargerike klær og skiller seg ut blant de andre på skolen. Park er halvt asiatisk, rolig, kjekk og kommer fra en stabil familie. Han er veldig glad i tegneserier.

Det første møte mellom dem skjer på bussen. Eleanor må sette seg ned, og ingen har lyst til å sitte ved siden av henne, men hun ender opp sammen med Park. Det går mange dager før de veksler et ord, og Eleanor rekker å smuglese mange av tegneseriene Park leser. Etter hvert snakker de sammen, og de finner ut at de har mer til felles, enn de først trodde, og begge to opplever den aller første forelskelsen. I tillegg til at dette er en bok om forelskelse og kjærlighet, tar den også opp andre sentrale tema som mobbing, mishandling og kroppsideal.

Andre bøker av Rainbow Rowell er Fangirl.

Av Elisabeth


Kilde: Fontini forlag

Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson


Foto:BS
Da forfatteren var 21 år oppdaget hun morfarens navn på wikipedia. Med sjokk og vantro leser hun at han var den siste redaktøren for Germanske SS Norges avis "Germaneren" under 2.verdenskrig. Det er bare fire år siden han døde, og savnet etter en kjær og god bestefar er fortsatt stort.

Hun får et stort behov for å finne ut mest mulig om hvorfor og hvordan han kunne havne på feil side under krigen. Ingen av familiemedlemmene vil snakke om morfarens fortid. Men forfatteren vil så gjerne forstå de valgene han har tatt, og hvordan livet til morfaren artet seg under krigen og etterpå.
Hun bruker de neste seks årene på å lese og gjøre notater, og resultatet blir denne boka.

Boka setter søkelys på krigshistorien generelt, og morfarens liv spesielt - noen ganger med kjærlighet, humor og varme - andre ganger med forakt og fortvilelse.
Boka ble nominert til Kritikerprisen, Bokbloggerprisen og Brageprisen 2014 for beste sakprosabok.

Av Solfrid.

Operasjon sjøldisiplin av Agnes Ravatn


Foto: BS
Dette er ei bok for de fleste av oss som utsetter oppgaver og lar oss distrahere av sosiale medier. Utfordringen med "å logge seg av" og ta fatt på nødvendige gjøremål, enten det er betale regninger, besøke slektninger eller starte med skolearbeid kjenner alle på fra tid til annen. 
Denne boka gir gode råd om hvordan vi skal ta styringen over tida vår og få unna ting, bl.a. ved å starte i det små og ikke ha altfor store mål. Forfatteren viser til et artige forskningsprosjekt med barn og godteri, der konklusjonen er at de barna som greier å motstå en fristelse og utviser sjøldisiplin, også greier seg bedre faglig på skolen.
Hun viser også til at de som har satt seg et mål og greier og gjennomføre det, også lettere greier neste mål. Kunsten å planlegge og ikke gi seg selv for mange valg, er også viktig for å spare på energien.
Bakerst i boka er en liste med gode råd for å overvinne distraksjoner, og hjelp til å komme videre mot de mål man måtte ha.  Boka er humoristisk, lett å lese og til ettertanke for de fleste.                   

Av Solfrid.