Viser innlegg med etiketten Film. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Film. Vis alle innlegg

torsdag 20. oktober 2016

Film: Kongens nei


Handlingen i denne filmen foregår i dagene etter den tyske invasjonen av Norge. Kongefamilien er hovedpersonene, og vi følger det som skjer med dem etter at Norge er angrepet. De trues med døden dersom de ikke overgir seg til tyskerne. Kongen nekter å etterkomme kravet om overgivelse.
Filmen er veldig lærerik. Det er noe helt annet å få historien framstilt på film enn å lese om det som skjedde. Ofrene får et ansikt. Innimellom dukker det opp små tekstbiter på skjermen som forteller om tid og sted. Dette gjør at det blir lettere å følge med i handlingen. Dessuten kan det tenkes at vi kjenner igjen noen av stedene.
Imidlertid er ikke dette en dokumentar, men en spillefilm. De historiske faktaene holdes i bakgrunnen. Fokuset er på menneskene og deres følelser. Vi får innblikk i hvordan det føltes å måtte flykte fra alt det kjente i hui og hast. Skuespillerne er veldig flinke, og de gir en troverdig framstilling av karakterene. Handlingen er spennende og fengslende, og tiden flyr, selv om filmen varer i over to timer. En film som absolutt er verdt å få med seg.
(foto: Agnete Brun, Paradox)

Av Kristin

tirsdag 19. februar 2013

Livlegens besøk

 

Av Eli

Livlegens besøk


Livlegens besøk er skrevet av den svenske forfatteren  Per Olov Enquist. Den kom ut første gang  på svensk  i 1999, og på norsk i 2001.

5: april 1768 ble den tyske legen Johann Friedrich Struensee ansatt som livlege hos den danske kong Christian VII.
 4 år etter dette ble Struensee  henrettet. Da var kongen såpass forvirret, hundset og gal, at det var ganske lett å overta den danske tronen i praksis, til de gribbene som hadde forberedt dette. Kongen var systematisk, og hele sitt liv blitt oppdratt til underdanighet, og i mange år trodde han at han var
en del av et teater, hvor alle hadde sine roller og replikker.
.
Boka åpner med henrettelsen, og ti år etter den igjen, 21.september 1782, sender  det engelske budet i København en urovekkende  rapport til sin regjering, om en episode han var vitne til.
Kong Christian var tydelig forvirret, men støttet seg til tegn fra Guldberg som holder et voktende øye på kongen. Guldbert kalte seg nå for statsminister og hadde all makt etter at livlegen ble henrettet.
Struensee styrte nærmest landet sammen med kongen og den unge dronning Caroline Mathilde i 4 år. De minsket adelens og de kongeliges makt, og det var nye idealer og nye tanker.

Det ble bestemt at kongen skulle gifte seg med den engelske prinsessen Caroline Mathilde. Hun var 15 år, og hadde aldri møt kongen før. Kongen var da 17 år gammel. Ingen hadde glede av dette ekteskapet, men resultatet av det hele ble en prins.
Og tilslutt?
For Strunsee var det år som lege, deretter fengslet og henrettet.
Dronningen ble kjørt vekk, og hun så aldri sine barn igjen. Så ble hun syk og døde.
Hvem var Struensee?
Han var en ung, tysk lege, en idealist og en opplysningsmann. Struensee fikk all sin makt gjennom kongen, og gjennomfører før den franske revolusjonen en rekke reformer.

 Etter henrettelsene tilranet Gulberg seg makt. Han var med å knuse den danske revolusjonen, men fikk ingen statue etter seg.
Guldberg var  kanskje en seierherre, men egentlig var han en oppkomling som hatet folkene rundt seg.
Guldbergs tid varte i tolv år.
Så tok den slutt.



Filmen her bygger på boka til Per Olov Enquist,: Livlegens besøk

En kongelig affære er et romantisk drama og en dramatisk del av Danmark sin histrorie. Den strekker seg fra tiden 15. april 1768, og 4 år framover.
Dette er et trekantdrama, med en konge, en lege og en dronning. Her er det dramatikk og politisk spill, farlige forbindelser og galskap.
Dette var også en tid, hvor idealister risikerte og straffes hardt for gale poltiske holdninger, og ikke minst de som risikerer så og si alt for å skape en annen verden. Livlegen Struensee risikerer alt både i arbeid og i kjærlighet, og en stund vinner han.
Dronning Caroline Mathilde er 15 år når hun ankommer Danmark. Hun har aldri møtt sin kommende mann. Hun har heller ikke møtt sin gale mann.
Kong Christian VII  er den gale kongen, som tross sin elendighet er den som alle er avhengig av.

Det er kostymer og skjønnhet, og kjærligheten mellom dronning Caroline Mathilde og Johann Struensee er tross farer, vakker og forførende.

torsdag 5. januar 2012

Winter's Bone


ved hallgjerd

Dette var en hjerteskjærende og grusom film, som viser livets brutaliteter på sitt verste.
17 år gamle Ree må finne faren sin. Han har nettopp kommet ut av fengsel, og må melde seg for politiet. Han har pantsatt hjemmet deres, og de kommer til å miste det om han ikke kontakter politiet. Men faren har stukket av, igjen.
Familien bor i Ozark Mountains, Missouri.
Ree har ansvaret for den 6 år gamle søstera, og den 12 år gamle broren. Mora deres bor hjemme, er syk/helt apatisk, og det er Ree som blir omsorgsperson for henne også. Ree føler et stort ansvar for familien, og prøver å skåne søskena mest mulig for den beintøffe hverdagen deres.
Ungjenta Ree begir seg ut på leting etter faren i et heller ugjestmildt miljø, der de fleste har en kriminell løpebane, der alle er redde for å bli vitner eller for bli angitt. Det er tydelig de vet mer om farens forsvinning enn de vil si til henne. Her lever folk fra hånd til munn.  De har en skremmende destruktiv omgangstone, og det virker som at eneste komunikasjonen de takler er å slå, kvinner som menn.
Uredd oppsøker Ree bygdemiljø etter bygdemiljø, og mottagelsen er ikke akkurat vennlig og gjestfri. Hun blir møtt med trusler, slått ned, banket opp, kjeppjaga, trua.
Det som driver henne er selvsagt redselen for at de skal miste hjemmet sitt, at familien blir  oppløst og spredd. Ree og søskena har et utrolig sterkt forhold, og de små stoler på den snille og tapre søstera si, som viser utrolig mot og handlekraft.

Winter's Bone basert på Daniel Woodrells roman, viser et dagens Amerika vi vanligvis ikke ser på lerretet.
Winter Bone er intens, lavmælt. Ree har ei imponerende drivkraft som gjør henne istang til å gå videre  for å prøve å finne faren.
Her møter vi menneskelig ondskap på sitt verste.

Filmen vant prisen for beste film og beste manus under fjordårets Sundance-festival
Jennifer Lawrence storspiller i en film som er annerledes, tankevekkende. Vi har filmen på hylla.

fredag 2. september 2011

my sisters keeper

ved hallgjerd

I filmen møter vi en familie på 5, mor, far, storebror og to søstre. Anna er 13 år. Søsteren Kate noen år eldre. Hun har hatt leukemi nesten i hele oppveksten. Anna blir født for å hjelpe  sin dødssyke søster. Ved hjelp av prøverør er hun en perfect match til søsteren, slik at hun kan transplantere organer og blod. Anna tar en "voksen" beslutning når hun er 13 år. Hun engasjerer en advokat, saksøker foreldrene sine for å få bestemme over sin egen kropp, og hun vinner rettsaken. I forkant av denne beslutningen var det planlagt en nyretransplantasjon. Anna tenker mye på konsekvensene det kan få for henne å leve med en nyre. Hun har hatt mange sykehusopphold hele livet for å kunne hjelpe den kreftsyke søsteren. Nå tenker hun framover, og vet at om hun donerer et nyre til søsteren, vil det utsette henne for stor risiko og sette begrensninger i sitt eget liv. Kan noen tvinge henne til det? Det er hennes kropp.
Filmen tar opp et svært alvorlig tema. Likevel er ikke handlingen bare trist.
Vi får mange tilbakeblikk, og ser at familien har hatt mange fine fellesopplevelser. Filmen er full av morsomme episoder.De er glade i hverandre, men problemene og utfordringene setter forholdet på prøve. Mora konsentrerer seg så mye om den kreftsyke datteren, at hun tidvis overser de to andre barna. Vi får innblikk i alle familiemedlemmenes ulike meninger om Kates sykdom, og hvordan de takler det det på ulike måter. Dette er en familie som stiller opp for hverandre.
Filmen passer for alle aldersgrupper over 11 år. De aller fleste av oss kjenner noen som har  eller har hatt kreft, og dette er en fin film å se sammen med familien.
Det er en film som forklarer mye, og vil trolig skape ettertanke hos alle.

Vi har filmen på hylla

lørdag 21. mai 2011

Stormfulle høyder

ved hallgjerd
Romanen Stormfulle høyder kom ut i 1847, og ble ansett for å være for dristig for sin tid. Forfatteren Emilie Brönte vokste opp på en prestegård i en landsby på lyngheiene i Yorkskire. Emilie trivdes best hjemme, og elsket huslige sysler, og satt med sytøyet og bøkene sine. Hun skrev bare en roman, og døde året etter utgivelsen, 30 år gammel. Hvor fikk hun sin innsikt og visdom fra? "Hun blåste ut som et lys, like stillferdig som hun hadde levd." Ettertiden har vist at nettopp denne romanen har blitt en klassiker i verdenslitteraturen. Den har fått lesere fra hele verden til å valfarte til en bortgjemt landsby i Yorkshire for å lete etter vill og nådeløs kjærlighet.

Denne filminnspillingen er fra 2009.
Vi møter Cathy, ei jente fra overklassen, og den "ville" Heathcliff, som hennes far plukket opp på gata i Liverpool, og tok han med seg hjem for å hjelpe ham. Han voks opp sammen med Cathy og hennes søsken, men ble aldri "jevnbyrdig," med dem, til det var klasseforskjellen altfor stor. Heathcliff er stolt, og tåler ikke å bli behandlet som tjener av Cathys bror.
Cathy og Heathcliff blir totalt oppslukt av hverandre, og inngår et slags evig troskapforhold. De ville være hos hverandre i liv og død. Deres kjærlighet er helt besettende, men alliansen er umulig, til det er klasseforskjellen for stor. Cathy gifter seg med naboen, som er et godt parti, og tilhører riktig stand. Giftemålet gjør Heathcliff rasende og sjalu, og han sverger hevn over familiene.
Her er er gode skuespillerprestasjoner. Filmen viser mange typer mellommenneskelige konflikter, og tragediene er mange. Filmen har mange storslåtte landskapsscener fra de engelske lyngheiene, og miljøbeskrivelsene er gode.

Stormfulle høyder er en film spekket av stor dramatikk

Vi har boka og filmen

torsdag 7. april 2011

En helt vanlig dag på jobben

ved hallgjerd

Dette er spillefilmen om den vanvittige avsløringen av norsk sladrepresse.

Manus er skrevet av Erlend Loe, fritt etter tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs si bok med samme navn som filmen.

Helt fra Håvard var liten drømte han om å bli journalist. Han ville skrive historier som skulle forandre verden, kanskje avsløre maktmennesker, forsvare den lille mann.

Håvard jobbet i SE og Hør fra 1996-2005, og virkeligheten ble en annen enn drømmen hans. Hans første oppgave ble å grave fram skitne detaljer om kronprinsens nye kjæreste. Mette Marit hadde ei utagerende fortid, hun var alenemor, og hun hadde en far som lett lot seg overtale til å gi bilder og opplysninger for penger.

"Jeg har sett telefonlogger, kredittkortregninger og legejournaler. Jeg har fått bestevenner til å tyste på hverandre. Jeg har splitta familier. Jeg har gjort mye jeg ikke burde ha gjort.... og det for å lage et ukeblad som liksom skal gjøre oss gladere. " sier Håvard Melnæs, journalist.

Filmen avslører et arbeidsmiljø der etikk og moral er frynsete og fraværende. Bestikkelser og skitne knep er dagligdagse. For å komme lengst mulig ned i skitten brukes høyst avskyelige arbeidsmetoder. Det ser ut for at alle mederbeidere kaster alle hemninger, og benytter korrupte metoder, som ikke tåler dagens lys.
Det er en kjennsgjerning at en stor del av befolkningen hevder at de leser dette bladet bare når de er hos lege, tannlege og frisør. Opplagstallene viser at mange av oss kjøper bladet, så det ligger nok mange rundt i de tusen hjem..

Jeg anbefaler absolutt denne filmen, som gir oss et innblikk i råtne arbeidsmetoder og kynisme de fleste av oss tar sterkt avstand fra.

Vi har filmen og boka

LAGT INN AV ELI KL. 06:19

mandag 28. mars 2011

skrevet av Eli

Det er tidlig sommer 1963. To unge menn møtes for første gang. De skal gjete saueflokken på sommerbeitet.  Ennis var forlovet allerede, og trengte penger til hus og hjem. Jack trengte også penger for å leve. De håndhilser inne på det lille støvete kontoret. To unge gutter som  ikke har rukket å fylle 20  ennå. Røffe karer.
Sommerbeitet lå over tregrensen på skogvesenets eiendom oppe på Brokebackfjellet. Det ble kalde netter og varme dager. Lange dager på hesteryggen, og så festmåltid ved  bålet: en boks bønner hver, stekte poteter og en klunk med whisky.
Livet er rått, og vakkert. Fjellene er store og ville, og cowboylivet er fjernt fra idyll. Det er et barskt liv med kjærlighet som verker, og kjærlighet på avveier.

Sommeren tar slutt. Så går fire år. Og Jack kommer på besøk.
Det veit du. Brokeback-fjellet gjorde noe med oss, og det er pokker ikke over ennå. Vi må finne ut hva vi skal gjøre, for helvete.
 Å være homse på 1930-tallet i USA var ikke ufarlig, men kunne utløse et skred av hat og dritt, å kunne rettferdigjøre  voldshandlinger og drap med det man hadde av våpen.
De to fikk bare den ene sommeren på Brokeback-fjellet.

fredag 18. mars 2011

I en bedre verden

ved hallgjerd

Filmen er vinner av Golden Globe 2011, for beste utenlandske film, og fikk Oscarprisen i 2011 for beste fremmedspråklige film.
Handlingen er lagt til en dansk provinsby og en flyktningeleir i Sudan. Anton er lege, og pendler mellom disse miljøene, som representerer  ekstreme kontraster. Han har to små sønner. Legekona Marianne har han  sviktet på grunn av utroskap. Forholdet dem imellom er dårlig. og de prøver å venne seg til et liv uten hverandre.

Antons 12-årige sønn blir mobbet på skolen. En dag begynner en ny gutt, Christian i klassen. Han tar Elias i forsvar, og de utvikler et godt vennskap. Christian har akkurat mista mora si i kreft, og legger verden for hat. Både Cristian og faren har stor sorg og opplever et sterkt savn,  men de klarer ikke å snakke om føleslene sine,  så de får et anstrengt forhold. Guttene, spesielt Christian ønsker å hevne seg på det som er urettferdig.  Hevntanken fører til at de mister kontrollen.
I flyktningeleiren møter Anton en brutal hverdag. Glede og sorg lever tett sammen. Vi opplever en stor barneflokks glede over å få en fotball, samtidig som gravide kvinner kommer til feltsykehuset med oppskåret mage. Flere av kvinnene dør, noen overlever. En dag kommer overgriperen selv, han som utfører disse grusomhetene, til leiren og ber Anton om hjelp for et alvorlig skadet  bein. Da står mennene i leiren rundt Anton og ber om at han ikke må hjelpe den onde høvdingen. "Jeg må det," er Antons svar.
Filmen I en bedre verden er et drama om hevn og pasifisme.

Skuespillerne er svært gode,  og troverdige. De unge guttene imponerer.

"Mesterlig." VG Terningkast 6
"....en filmperle." Dagbladet Terningkast 5

Vi har filmen!

søndag 30. januar 2011

The Last Song


ved hallgjerd

Det er sommerferie. Ronney, 17 år, og broren Jonah, noe yngre,  skal være hos faren sin, som de ikke har sett på tre år. Livet ble snudd opp ned da foreldrene skilte seg. Faren flyttet fra New York til en badeby i Nort Carolina, der han selv hadde vokst opp. Faren var konsertpianist og lærer. Han hadde vært Ronneys spillelærer, og hun var svært talentfull. Ronney hadde ikke spilt en tone etter at faren flyttet.
Ronney er svært aggressiv når hun kommer til faren, er tøff og frekk, og vil ikke bli venner med ham. Broren Jonah kommer godt overens men faren. Han får også gjennomgå av sin lunete søster.
Ronney møter en svært kjekk og sympatisk fyr fra byen, Will.  Han blir heller ikke klok på denne jenta. Hun skyver alle ifra seg, omgir seg med et skall. Farens hus ligger helt nede ved stranda. De oppdager skilpaddeegg, og de er i stor fare for å bli spist av vaskebjørner. Da viser Ronney en annen side av seg selv. Hun vil passe på eggene, og overnatter på stranda eller sitter der og leser. Will har en ekstrajobb på akvariet, og kommer for å se eggene. Han blir ikke klok på denne jenta, som har rørende omsorg for skilpaddeeggene, og leser Tolstoi. De blir sammen, men det er mange forviklinger.Will kommer fra et rikmannshjem, der foreldrene har staket ut kursen hans på et prestisjefylt college. Første gangen hun er med hjem til Will spør han om det er mer han ikke vet om henne. Da setter Ronney seg ved flygelet, og spiller et nydelig stykke. Hun forteller dette til faren, som selvsagt blir veldig glad. "Det var som jeg aldri hadde sluttet å spille," sier Ronney. En kveld skjønner de at skilpaddeungene er på tur ut av eggene. Faren, Jonah, Ronney og Will opplever en hel armada av små skilpaddebabyer kravle seg uti vannet. Faren synker sammen på stranda, og kommer på sykehuset. Ungene hadde ikke visst at faren hadde kreft, og at han er svært syk. På sykehuset fortalte de at han hadde redusert medisindosen når ungene skulle være hos han så han ikke skulle være sløv.
Snart er det skolestart, og mora kommer for å hente dem. Ronney nekter å bli med, vil være hos faren.
En dag ser Ronney at faren har et noteark på pianoet der det står Til Ronney. Det blir et vendepunkt i forholdet mellom far og datter. Faren er for syk til å fullføre sangen, men det gjør Ronney.
"Du må åpne hjertet ditt for å spille igjen," sa faren en gang.
I begravelsen reiser Ronney seg for å holde en tale. "Jeg har skrevet tale, mange taler, men ingen klarer å uttrykke det jeg føler for pappa." Så satte hun seg til pianoet og spilte Til Ronney.
Musikken hadde de felles.

Dette er en tankevekkende film, som handler om ulike relasjoner mellom mennesker, om den skjøre kjærligheten, om alvorlig sykdom.

Filmen står på hylla.

søndag 28. november 2010

Paris

En film av Cedric Klapisch

ved hallgjerd

Pierre er en profesjonell cabaretdanser. Så får han beskjed om at han har en alvorlig hjertelidelse. Han venter på å få  hjertetransplantasjon, men han vet ikke om det kan redde livet hans.
Pierre forteller ikke sine foreldre at han er syk. Søstera Elise, skilt og med tre barn, får vite det. Hun tar permisjon fra jobben sin, og hun og barna flytter inn hos Pierre for å være sammen med ham. Pierre bruker ventetiden til å betrakte verden fra balkongen sin. Der kan han følge med på livet på gata i Paris.
Dette er hovedhistorien, men filmen inneholder flere historier. Vi blir kjent med ulike mennesker, som brødrene Roland, og Philippe, historieprofessoren og  arkitekten. Philippe er gift, og blir far i løpet av filmen. Broren er alene, han er litt underlig. Han foreleser ved Sorbonne, og får det for seg at en av studentene, ei nydelig studine er interessert i han. Han kunne kanskje vært faren hennes. Han sender SMS-er til henne, og det utvikler seg til å overskride noen grenser. Vi møter studenten Laetitie, som studerer ved Sorbonne. Hun jobber i det lokale bakeriet for å tjene litt ekstra. Hun har afrikansk bakgrunn.
Nesten daglig er Elise på det lokale markedet. Også der blir vi kjent med menneskene bak disken. Slik veves alle trådene sammen.

Både Pierre og Elise får tid til å reflektere over livene sine. Som søsken kommer de nært hverandre i ventetida.
Filmen slutter med at Pierre reiser til hospitalet. Elise får ikke være med. Blir hjertetransplantasjonen vellykket?

Filmen har fått strålende kritikker. "Sterk film om livet og kjærligheten." "Fengslende om livsglede." "En livsbekreftende film om å elske og å bli elsket."

Vi har filmen på hylla.

mandag 27. september 2010

Jeg har elsket deg så lenge


ved Eli
Jeg har elsket deg så lenge,er en merkelig tittel på en film.
Dette er ingen klassisk kjærlighetsfilm, men handler mest om kjærlighet mellom to søstre.
Lea er den etablerte søsteren med pen fransk mann,  to døtre, en stum svigerfar, og en husholderske.
Inn i dette miljøet kommer Juliette, og filmen åpner med Juliette som venter på søsteren. Juliette er mager og voksaktig blek, og sier lite.
Nå skal hun bo hos søsteren. De to døtrene er glade  for å få en tante i huset, og Lea elsker søsteren uten noe forbehold. Mannen hennes er mer skeptisk.
Juliette fyller rommene hun er i uten egentlig å si eller gjøre så mye ut av seg. Hun snakker til den stumme bestefaren, og etterhvert også med barna i huset. Hvor har hun vært før, kommer hun også fra Vietnam, som begge de to gjør?
Femten år bak murer var straffen Juliette fikk for sin forbrytelse. En forbrytelse som vi ikke vet noe om. En forbrytelse som gjorde at foreldrene  til Juliette og Lea brøt all forbindelse med datteren. Om at de nektet Lea å besøke søsteren. I alle årene.



Juliette utstråler kulde og avstand, og intelligent varme.
 Hun kom  rett fra fengselet den dagen hun kom til søsteren og familien,  I fengselet ble hun en ikke-person, og  ingen besøkte henne noen gang der.

Filmen handler om store følelser, uten å bade i følelsene. Den antyder i stedet for å blottlegge.  Og den har en historie som noen må fortelle.

mandag 20. september 2010

Venus

ved hallgjerd

Filmen skildrer et Londonmiljø, og vi blir kjent med tre aldrende mannlige skuespillere. De møtes daglig på stamkafeen sin, mimrer, fleiper, det er mye humor og humør, men også melankoli og vemod.  De tar fram pilleeskene sine og lurer på hvilke piller som er best for dem i dag. Disse karene kan være rundt 80. En dag dukker Jessie opp, Ians 19 år gamle grandniese. Hun skal passe på sin gamle "onkel." Han er svært misfornøyd med den unge jenta, som er umotivert, ukultivert og frekk i kjeften. Bent ut udugelig etter hans oppfatning.  Mot slutten av filmen sier han at han ikke lenger er sint på henne. "Jeg var ikke klar for en som henne."
Maurice (Peter O'Toole) får sansen for den unge jenta, og  det utvikler seg gradvis et forhold mellom disse to, som blir noe mer enn vennskap. Den gamle bohemen går igang med et slags erobringsforsøk av den småsexy ungjenta.
Venus handler også om anerkjennelse, om det å bli sett. Filmen handler om å bety noe for noen, om grunner for å fortsette å leve, og om sorg over det som er gått tapt.
Dette er en film som forteller mye om det å bli gammel, om et levd liv, men også mye om tanker, holdninger og følelser til ei ungjente i starten av hennes liv.
Venus er en charmerende, annerledes fortelling om vennskap, kjærlighet og alderdom. Filmen er breddfull av følelser, humor, sinne og ergrelser.

"Morsom og gripende." THE GUARDIEN
"Romantisk underverk. For en feststund." BERGENS TIDENDE

Filmen står i hylla

fredag 3. september 2010

Upperdog


ved hallgjerd

Under Amandapris-utdelingen ble filmen Upperdog tildelt fem Amandapriser. Beste norske film, beste regi til Sara Johnsen, beste kvinnelige hovedrolle til Agnieszka Grochowska, beste klipp til Zaklina Stojcevska og beste foto til John Andreas Andersen.
Upperdog handler  om identitet, om å finne sine røtter.Vi møter fire unge voksne med tilnærmet like hovedroller. Disse fire menneskeskjebnene veves sammen, og det blir en innviklet vev.
Per, bygdegutt, soldaten fra Afghanistan, som skyter og dreper en far mens barna ser på. Han frikjennes av domstolen, men bildene/marerittene forfølger ham. Yanne og Axel er  adoptivbarn fra Vietnam, halvsøsken. Deres veier skilles når de lander i Norge. Polske Maria er ansatt i restauranten til Yanne, og har en ekstrajobb hos familien til Axel. Maria har sett et bilde i leiligheten til Yanne fra dagen hun lander i Norge, to barn og to adoptivmødre. Hjemme hos Axel henger det et bilde av samme hendelsen, men der er Yanne og hennes adoptivmor fjernet.
Maria skjønner at Axel er Yannes bror.
Dette er rammene i filmen. Her blir det mange tråder å rydde opp i. Upperdog handler om store spørsmål forankret i mellommenneskelige og globale konflikter.
Upperdog er Sara Johansens andre film.  Hun er en særegen filmskaper med  et personlig og sterkt filmspråk.
Filmen er nominert som norsk kandidat til Nordisk Råds filmpris i 2010.

Dette er en engasjerende film, som tar opp svært aktuelle temaer. Personenene er troverdige, og kryper under huden din. Flott fotografering.
"En av tiårets suverent beste filmer." Filmmagasinet, med terningkast 6.

Vi har filmen på biblioteket

mandag 14. juni 2010

Klassen


ved hallgjerd

Handlingen i filmen er lagt til en ungdomsskoleklasse, som vi følger gjennom et helt skoleår. Miljøet er et speilbilde av det franske samfunnet. Klassen representerer et kulturelt, etnisk og religiøst mangfold . Blant elevene på 14-15 år  koker det av energi, pubertet, trass, aggresjon.
Kontaktlæreren utfordres stadig, og diplomati og tålmodighet strekkes til det ytterste. Han er ikke tilhenger av straff og trusler, men prøver i det lengste å kommunisere med elevene, og å forstå dem. Han utfordrer dem stadig, og går tett innpå dem med sine spørsmål.


 
Francois Begaudeau jobbet et år som lærer på en ungdomsskole i Paris, og skrev boka Entre les murs, om sine erfaringer. Regissør Laurent Cantet lot forfatteren av boka bli skuespiller, som læreren i Klassen.
Filmen sier mye om de enorme utfordringer læreren må hanskes med. Den viser at hverdagen som elev kan være en utfordring for rastløse og understimulerte ungdommer. Filmen  har også fokus på hvordan skolen ikke er i stand til å fange opp elever som sliter.

Klassen er en fin, troverdig og ærlig film, og er svært tankevekkende.
Filmen er et flott utganspunkt for klassediskusjoner. Vi har filmen.

On a tightrope


av Eli

On a tightrope er en film som handler om en gruppe foreldreløse barn i Xinjiang-provinsen i Kina som  bor på et  statlig barnehjem. De tilhører en stor muslimsk minoritet som kalles uigurer. Xinjang- provinsen tilhører Kina, og kinesiske myndigheter er ikke interessert i å gi denne minoriteten mulighet  til å velge sitt eget liv. Religion er forbudt i Kina , og barna på hjemmet får en oppvekst og opplæring i alt anna enn sin egen kultur.


Bakteppe for denne dokumentaren er Xinjiang-provinsen som er et av de verste stedene i verden når det gjelder undertrykkelse, men som vi sjelden hører noe om.
Uigurene blir systematisk undertrykket, hundrevis er henrettet, tusener fengslet. Kina glorifiseres og det er lett å kjenne igjen propagandaen.
 Med røde tørklær rundt halsen hører barna om formann Mao, mens de drømmer om et anna liv, et liv med lykke og glede sammen med en mor, og en far.
Og når det ikke er noen mor eller far der? Når far er død, når mor ikke kan ha deg?
Da drømmer du om å bli en av de beste til å balansere på line. Å gå på line, dawaz, er en eldgammet uigursk tradisjon. Er du ikke god på noe anna, så kan du kanskje bli en god linedanser om du trener hardt.
I denne dokumentarfilmen følger vi barna i ett år. Vi ser hvordan de lever, og vi blir kjent med drømmer og lengsler som de har.
Denne filmen er den første i en serie som omhandler menneskerettighetene i totalitære og autoritære regimer.
Filmen har fått flere priser, og den er den første filmen som er innspilt i Xinjiang og som handler om uigurene.
Og så er det en vakker og rørende film også. Varighet er 1 time og 10 min.

mandag 7. juni 2010

Doubt - med Meryl Streep, Amy Adams og Philip Seymour Hoffmann

ved hallgjerd

Året er 1964, og i St. Nicholas i Bronx prøver den karismatiske presten, Father Flynn å endre skolens strenge regime. Søster Aloysius er skolens rektor, og holder et jerngrep over skolen. Hun utøver beinhard disiplin  gjennom frykt.
Politikken er i ferd med å snu, og skolen tar inn sin første fargede student. Flere på skolen ønsker å få bort den nye presten, og motarbeider han på ulike vis. Noen setter ut rykter om at presten tar seg for mye av den fargede eleven. Rektor setter igang et korstog mot presten for å avdekke sannheten, og for å få fjernet han fra skolen. Rektor  har ingen form for beviser. Med sin egen moralske overbevisning fører hun en nådeløs kamp mot Father Flynn, og prøver å få han fjernet. Når bevisene mangler, er det kun tvilen som gjenstår...

Hun er overbevist om at hun er på sporet av en mørk hemmelighet.
Detter er en sterk, tankevekkende film.

Oscarvinner og manusforfatter John Patrich Shanley er regissør. Filmen har fått terningkast 5 i Dagbladet, NRK P3, Adresseavisa og Aftenposen.

Selvfølgelig har vi filmen til utlån  på vårt bibliotek

tirsdag 4. mai 2010

Den engelske pasient

Først så jeg filmen, lenge etter leste jeg boka. Boka ble for mye av noe, jeg vet ikke helt hva.
Så så jeg filmen igjen, og igjen... Film må være verdens sterkeste medium. Treffer den så treffer den,  og du kan ikke beskytte deg, men bare lukke øynene når du må.
Filmen starter med ørken. Vi flyr over den i et lite fly. Noen skyter på flyet og treffer. Sånn begynner slutten, som er begynnelsen i filmen.
 Det er kjærligheten. Det er svik og utroskap, og stor mørk sorg.
Det er slutten på den 2. verdenskrig,og vi er i  Italia.
Hana er den unge sykepleieren som mister alle hun er glad i. Hun blir igjen i Italia fordi hun ikke orker mer død. Hun trer ut av rekken, og blir igjen i et gammelt kloster som nesten er bombet helt i stykker.
Der møter hun Almásy. En stygt forbrent mann, som ikke erindrer hvem han er? Eller?
Han kalles den engelske pasieneten, og er Hana's redning. Hun pleier han og leser høyt  for han fra en bok han har. Og hun leser og leser og så begynner den andre historien., først i bruddstykker, så lengre sekvenser. Og så leser hun mer, og den store historien begynner.

Filmen er en stor fortellende film som har alt på den riktige måten. Helt og heltinne, krig og kjærlighet, skjønnhet og død.
Helten er ikke bare den vanlige helten, han er en helt som kan forandre seg og som kan gråte.
For meg er filmen et eventyr, som jeg kan se om igjen og om igjen. Den rommer alt, den er mainstream uten at det gjør noe, for den er god.
Og den får meg til å lengte mot ørkenen.
Boka kom ut 1992, og et år senere i Norge. Forfatteren heter Michel Ondaatje, bor i Canada, og har et langt liv som forfatter bak seg.
I 1996 ble historien film.
Her på biblioteket har boka plass i en hylle, og filmen står pent på plass sammen med de andre mer eller mindre gode filmer.

søndag 2. mai 2010

Pay it forward - DVD


Første dag i sjuende klasse får Trevor ny samfunnsfaglærer. Klassen får en utfordrende oppgave. "Tenk på noe som kan forandre verden, og gjør det."
Trevor får en ide. Han vil at folk skal gjøre en god gjerning for personer som har det vanskelig. Betingelsen  er at personen som får hjelp, må hjelpe tre andre personer.

Er dette en utopisk ide? Ideen krever ekstrem tro på at mennesker er gode. Ideen sprer seg, og blir en bevegelse.
Trevor vokser opp hos den alkoholiserte mora, som er casinovertinne. Gang på gang prøver hun å slutte å drikke, gang på gang skuffer hun Trevor og seg selv. Hun klarer det ikke. Han leter etter brennevinsflasker, gjemt på de utroligste steder, og slår ut innholdet. Mora klarer likevel stadig å skaffe nye doser.
Trevors far har flytta ut, men kommer av og til innom. Også han er alkoholiker, og han slår mora. Vi møter folk i ulike uteliggermiljø, bl annet Trevors mormor. Vi møter folk i fengsel, der også ideen hans har funnet veien.
Læreren har og sin grusomme bagasje, også han har vokst opp med en alkoholikerfar.
Filmen er på mange måter hjerteskjærende, men godhet og varme veier opp noe av det grusomme.

Mot slutten av filmen blir Trevor intervjuet av en TV-journalist, hvor han skal fortelle om hvordan han fikk denne ideen. Der satt han foran kamera, litt blyg og sjarmerende. "Jeg ville bare se om verden virkelig kunne forandres."
Filmen hadde en overraskende avslutning, som forsterket budskapet.
Dette var en tankevekkende, rørende  film, med mange sterke møter mellom menneskeskjebner, en film der tro og tvil blir satt på prøve.

Vi har filmen på biblioteket.

ved hallgjerd