No er vi inne i den mest hektiske julestrida. Mange er slitne, for både dagene og nettene blir for korte. I tillegg er det kaldt og mørkt, noe som ikke bidrar til overskudd.
Måneden desember har navnet sitt etter det latinske tallet decem, som betyr ti. "Måneden var den tiende i den eldre romerske kalender. Vårt gamle navn på måneden er Christmåned eller Sotmåned.
12. desember er Lussi langnatt. Juleperioden begynner denne kvelden. Tresking og spinning skulle være ferdig, og de andre juleforberedelsene skulle være godt i gang. Lussi viser seg, en kvinnelig vette med vanvittig temperament. Hun er heslig med et fordreid ansikt. Foreldre har nok av og til brukt henne som skremsel overfor ungene om de ikke var "snille." 13. desember er Luciemesse, en minnedag for Sta. Lucia fra Sicilia. Tradisjonen kom hit til lands på 1700-tallet. Denne natten var en av årets farligste, og levende lys skulle jage vekk de siste rester av ondskap. Tradisjonen er at barna kler seg i kvidt, har en lyskrans på hodet, synger, og serverer lussekatter.
Her på skolen hadde vi en Luciaprosesjon også i år. Sang, lys, elever i kvite klær og servering av Lussekatter er stemningsskapende i en travel hverdag. I matfri var det korsang i kantina.
Vi nærmer oss jul. 22 desember. Da har sola sin minste middagshøyde, og dagen blir den korteste i hele året. Primstaven kan være merket med ei sol. Det er farlige tider, og alle vernemidler brukes for å holde ondskapen borte.
Nå begynner julefreden, som skal vare tre uker.
Julaften er en minnedag for Jesu fødsel. Julemiddagen begynte vanligvis kl tre. Før det var det bading. Først badet far, så kona, ungene og tjenerne om de hadde noen, alle brukte samme vannet. Etter vår hygieniske standard høres dette helt uakseptabelt ut.
Skikken med å vaske og lage mye god mat var et ønske om at den overfloden de hadde i jula skulle de ha i lang tid framover.
Julaften var også ei farlig natt, så julelysene skulle brenne hele natten. Fram til 1800-tallet lå folk sammen i halm på stuegulvet tre netter framover.
Det var mye tro og overtro i mange av disse juletradisjonene, og noen av de lever fortsatt.
I år blir det fisk?
En er ikke glad i dyr om en ikke er glad i grisen (Fritt etter Prøysen)
Og hva spiste de under julehøytiden? Spiste alle det samme? Både regionale og sosiale skiller satte sitt preg på hva slags mat som ble fortært. Det var forskjell på by og land, på Jørgen Hattemaker og kong Salomo.
Alle på Østlandet hadde ikke en gris å fortære. På Elverum i 1860-årene hadde de lutefisk til jul, mens de bedrestilte hadde medisterkaker og ribbe. Andre steder i landet spiste de risgrøt og noen steder bare byggrøt.
Men uansett så spiste de det beste som de hadde. De spiste den feteste kjøttmaten og den fineste fisken, og den kostbare melkematen ,men den julematen som "alle " ville ha var lefser i alle fasonger. Lefsene var høytidsmat, og ble brukt til alle slags måltider.med ost, kjøtt og smør.
Flattbrød ble laget på høsten, og lå klar til å fortæres når som helst.
Og så kom kaffen, og den må ha forandret tilværelsen for mange, selv om det skjedde gradvis. 1. juledags -. drammen ble erstattet med kaffe og småkaker, men ølbrygging til jul besto, så ølstaupet ble fortsatt sendt rundt bordet før og etter måltidet.
Så til jul spiser vi vår julemat, og tenker kanskje at det er lange sterke juletradisjoner rundt den maten vi spiser.
Men i boka
Mat og måltider av Henry Notaker sier forfatteren at forestillingen om julematen som tradisjon er ny, at vi nærmest skaper den selv fordi det styrker vår identitet. Så knyttes skikker til fellesmåltider, til spesielle samfunn, til familie og regioner.
Notaker skriver også at forestillingen om tradisjon forsterkes i jula. Bondesamfunnet var nødvendigvis ikke opptatt av tradisjoner, men de hadde respekt for fedrearven, sier Henry Notaker, og de hadde et skarpt blikk på hva som var nytt og godt og fint.
Og så skulle festmaten by på det beste huset hadde .
Vi ønsker dere alle en god jul og et godt nytt år!
Eli og Hallgjerd
