"Frihet ,likhet og brorskap" er et motto og et løfte som ga tilhørighet til alle som valgte et verdifelleskap, og ikke blodsbånd.. I 2005 døde to ungdommer som gjemte seg for politiet. Det var starten på voldsomme opptøyer som spredte seg til flere franske byer. Det ble unntakstilstand, og opptøyene var de verste på fransk jord siden 1968.
Opptøyene viste et dypt skille i den franske befolkning, og store ghettoer huser folk som knapt nok har opplevd det franske Frihet, likhet og brorskap. I stedet har de opplevd å ikke ha tilhørighet noen steder, og å være fratatt muligheter for å komme seg bort, for å ta utdannelse, for å delta.
Det må ligge et voldsomt raseri rett under overflaten hos store grupper mennesker.
Her i en ghetto i utkanten av Paris bor 15 år gamle Doria sammen med moren sin. .Faren er reist tilbaketil Marokko. .
Han dro langt vekk.Han dro hjem til Marokko fore å gifte seg med en en dame som sikkert er mye yngre og mye merfruktbar enn mora mi. Etter at jeg ble født klarte ikke mamma å få flere barn, selv om hun prøvde hardt. Når jeg tenker på alle de jentene som blir gravide første gang, uten å prøve på det en gang...
Doria er ofte alene. Hun har en god venn, men han får kjæreste. Hun er glad i tanta si, og i moren sin.
Faiza Guene skriver fint onm små og store begivenheter, men mest små.
Boka er lett å lese. Den er bygd opp som små fortellinger, og Doria sparker til alle sider.
Hun drømmer om en framtid, men hvorfor skal hun det, det er jo ingen framtid. På den annen side drømmer hun om finere klær, om noe nytt .Hun iaktar verden, og kommenterer den. Og det gjør hun godt.
Dette
er også en morsom bok, og den egner seg kanskje aller best som høytlesing.
Nå er det gjort. Nå har jeg fylt seksten. Seksten somre, som de sier i filmene. Det var ingen som husket bursdagen min. Ikke en gang mamma.
Viser innlegg med etiketten Frankrike. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Frankrike. Vis alle innlegg
fredag 11. februar 2011
mandag 14. juni 2010
Klassen
Handlingen i filmen er lagt til en ungdomsskoleklasse, som vi følger gjennom et helt skoleår. Miljøet er et speilbilde av det franske samfunnet. Klassen representerer et kulturelt, etnisk og religiøst mangfold . Blant elevene på 14-15 år koker det av energi, pubertet, trass, aggresjon.
Kontaktlæreren utfordres stadig, og diplomati og tålmodighet strekkes til det ytterste. Han er ikke tilhenger av straff og trusler, men prøver i det lengste å kommunisere med elevene, og å forstå dem. Han utfordrer dem stadig, og går tett innpå dem med sine spørsmål.
Francois Begaudeau jobbet et år som lærer på en ungdomsskole i Paris, og skrev boka Entre les murs, om sine erfaringer. Regissør Laurent Cantet lot forfatteren av boka bli skuespiller, som læreren i Klassen.
Filmen sier mye om de enorme utfordringer læreren må hanskes med. Den viser at hverdagen som elev kan være en utfordring for rastløse og understimulerte ungdommer. Filmen har også fokus på hvordan skolen ikke er i stand til å fange opp elever som sliter.Klassen er en fin, troverdig og ærlig film, og er svært tankevekkende.
Filmen er et flott utganspunkt for klassediskusjoner. Vi har filmen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
