Ut på reise

Hva  er så spesielt med øyer, funderer Tove Nilsen i boka Øyer i hjertet . Hvert år reiser Tove til en øy, i Norge eller til Kreta. Hele sitt liv har hun vært fasinert av reisen. Hun reiser med venner og med barn, med kjæreste eller alene. Hun  er alltid fylt med lengsel, og hun reiser ofte til den samme plassen hvert år.

 Hva gjør et menneske til et øymenneske undrer hun, hva gjør et menneske på en øy anderledes enn  et fastlandsmenneske?  Øyer er avgrenset, og  gir lettere en illusjon av oversikt. Øymenneskene kan vente, og de har en større tålmodighet. De fremstår som filosofer mens de står og tenker på ingenting.  Tove Nilsen reflekterer over sine egne tanker, og hva alle reisene gjør med henne. Hun har reist mye, og hun har alltid likt å møte nye mennesker.
 På Skåtøy utenfor Kragerø reiser Tove med mor og far mange somre.  Hun står opp før mor og far, og løper ut som en virvelvind. Hun løper fra huset, ned forbi stien hvor det lukter så godt av nyslått høy, og videre til en skråning som er full av markjordbær.
Senere kommer andre reiser, men det er Kreta som blir hennes øy, sammen med barndommens Skåtøy.
Og så er det hunden. Alltid , eller ofte møter Tove Nilsen dyr som trenger hennes omsorg. Som Kretahunden, som følger etter familien, åpenlyst alene i verden. Den blir tatt imot av Tove, som pleier hunden og beholder den hele natten.
Og Tove Nilsen som voksen, og alene på tur, gravid med kynnere. Det vekker redsel hos henne. Kynnere varsler om noe som skal skje,  og tanken på å eventuelt å føde her ute i sumpen, på denne øya, tvinger henne til å se at hvor uforsvarlig det er.
Tove Nilsen reiser også for å møte seg selv. Hun vil ikke bli et menneske som slutter å undre seg,eller  slutter å leke, og hun vil aldri slutte å ta seg av herreløse hunder.

Ved Eli

Winter's Bone

ved hallgjerd

Dette var en hjerteskjærende og grusom film, som viser livets brutaliteter på sitt verste.
17 år gamle Ree må finne faren sin. Han har nettopp kommet ut av fengsel, og må melde seg for politiet. Han har pantsatt hjemmet deres, og de kommer til å miste det om han ikke kontakter politiet. Men faren har stukket av, igjen.
Familien bor i Ozark Mountains, Missouri.
Ree har ansvaret for den 6 år gamle søstera, og den 12 år gamle broren. Mora deres bor hjemme, er syk/helt apatisk, og det er Ree som blir omsorgsperson for henne også. Ree føler et stort ansvar for familien, og prøver å skåne søskena mest mulig for den beintøffe hverdagen deres.
Ungjenta Ree begir seg ut på leting etter faren i et heller ugjestmildt miljø, der de fleste har en kriminell løpebane, der alle er redde for å bli vitner eller for bli angitt. Det er tydelig de vet mer om farens forsvinning enn de vil si til henne. Her lever folk fra hånd til munn.  De har en skremmende destruktiv omgangstone, og det virker som at eneste komunikasjonen de takler er å slå, kvinner som menn.
Uredd oppsøker Ree bygdemiljø etter bygdemiljø, og mottagelsen er ikke akkurat vennlig og gjestfri. Hun blir møtt med trusler, slått ned, banket opp, kjeppjaga, trua.
Det som driver henne er selvsagt redselen for at de skal miste hjemmet sitt, at familien blir  oppløst og spredd. Ree og søskena har et utrolig sterkt forhold, og de små stoler på den snille og tapre søstera si, som viser utrolig mot og handlekraft.

Winter's Bone basert på Daniel Woodrells roman, viser et dagens Amerika vi vanligvis ikke ser på lerretet.
Winter Bone er intens, lavmælt. Ree har ei imponerende drivkraft som gjør henne istang til å gå videre  for å prøve å finne faren.
Her møter vi menneskelig ondskap på sitt verste.

Filmen vant prisen for beste film og beste manus under fjordårets Sundance-festival
Jennifer Lawrence storspiller i en film som er annerledes, tankevekkende. Vi har filmen på hylla.