Anna og Live rydder ut av barndommshjemmet etter at begge foreldrene er døde. Minnene banker på, og går tilbake til oppvekst i en bygd , både de lette minnene og de tunge. Minner som ga utrygghet, og ble til spøkelser som fulgte en hele livet.
Faren har vært død i mange år allerede, og moren døde et år tilbake. Nå skal huset selges, og søstrene fjerner gammelt skrot som kastes på bålet sammen med gamle dagbøker, for alt skal ut. Live finner en liten notisbok som hun skrev i den sommeren hun var 14, men den putter hun tilbake i en skuff, fordi den hører med i det gamle huset.
Denne boka er en fortelling lagt noen tiår tilbake, om oppvekst i en bygd på 60-tallet, og ikke minst det å være ungdom i samme tid. Korte kjoler, biler og gutter, og musikk, musikk. Opprør og store drømmer.
Og under alt dette ligger det et mørke som varsler om noe som kan skje. I dette mørke dukker faren opp og er mørket. Og det er angsten for alt hva dette er som skaper skyldfølelse og stor sorg. Den døde faren blir etterhvert tydeligere.
Denne boka er skrevet på et språk hvor hvert ord er meningsbærende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar