Filmen skildrer et Londonmiljø, og vi blir kjent med tre aldrende mannlige skuespillere. De møtes daglig på stamkafeen sin, mimrer, fleiper, det er mye humor og humør, men også melankoli og vemod. De tar fram pilleeskene sine og lurer på hvilke piller som er best for dem i dag. Disse karene kan være rundt 80. En dag dukker Jessie opp, Ians 19 år gamle grandniese. Hun skal passe på sin gamle "onkel." Han er svært misfornøyd med den unge jenta, som er umotivert, ukultivert og frekk i kjeften. Bent ut udugelig etter hans oppfatning. Mot slutten av filmen sier han at han ikke lenger er sint på henne. "Jeg var ikke klar for en som henne."
Maurice (Peter O'Toole) får sansen for den unge jenta, og det utvikler seg gradvis et forhold mellom disse to, som blir noe mer enn vennskap. Den gamle bohemen går igang med et slags erobringsforsøk av den småsexy ungjenta.
Venus handler også om anerkjennelse, om det å bli sett. Filmen handler om å bety noe for noen, om grunner for å fortsette å leve, og om sorg over det som er gått tapt.
Dette er en film som forteller mye om det å bli gammel, om et levd liv, men også mye om tanker, holdninger og følelser til ei ungjente i starten av hennes liv.
Venus er en charmerende, annerledes fortelling om vennskap, kjærlighet og alderdom. Filmen er breddfull av følelser, humor, sinne og ergrelser.
"Morsom og gripende." THE GUARDIEN
"Romantisk underverk. For en feststund." BERGENS TIDENDE
Filmen står i hylla
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar