Utstilling med temaet Krig og fred?

ved hallgjerd

Krigens vesen har forandret seg mye i årenes løp, men ikke dens redsler og lidelser.
Her er noen av titlene i utstillingen Krig og fred?  Mitt liv med Al-Qaida, The American Indian Wars, Det stora nordiska kriget, Israel og Palestina, Første verdenskrig, Anne Franks dagbok, Afghanistan, a history of conflict, Etter Srebrenica, massakre, militærmakt og moral.

Krigsdokumentasjonen er skremmende stor.

3.dje mars 1941 skrev Inger Hagerup diktet Aust-Vågøy. En skuddveksling mellom to Linge-karer og Gestapo utløste represalier mot det vesle lokalsamfunnet Tælavåg. Alle bygninger ble rasert, alle voksne arbeidsføre menn ble sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland, alle kvinner, barn og eldre ble tatt som fanger og internert i 2 år.
Siste del av diktet lyder slik:
De brente våre gårder. De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen.

Står tusen andre samlet i steil og naken tross.
Å døde kamerater, de kuer aldri oss.
Dette er et uttrykk for at krig og terror bl.annet avler hat, hevn og gjengjeldelse.

I artikkelen "Færre kriger i verden, flere på flukt," sakset fra A-tekst 25.12.2010, står det at antall kriger har blitt færre, men antall mennesker på flukt stiger. Dagens konflikter er mer fastlåste, mange har liten vilje til å forhandle, sier Stina Högbadh, som er prosjektleder ved Uppsala Universitets freds-og konfliktsenter.
De fastlåste konfliktene får store konsekvenser for sivilbefolkningen.
Altfor ofte er nyhetsbildet preget av mennnesker i alle aldersgrupper som er drevet på flukt fra hjemmene sine på grunn av krig. De flykter i panikk, og redselen og fortvilelsen ligger utenpå huden deres. Det er svært destabiliserende at så mange er på flukt. Det forsterker konfliktene, og nye skapes .
Alle har vi sterke ønsker for framtida. Ønsket om fred er felles for mennesker over hele verden.
Vi har mye stoff om dette emnet på biblioteket, både skjønnlittertur og faglitteratur.