Helle Helle er en av de betydeligste yngre danske forfattere. Hun har skrevet kortprosasamlinger, noveller og romaner, og har mottatt prestisjefulle litteraturpriser.
Dette er en roman om såkaldte alminnelige mennesker, som vi gjerne tror lever et innholdsløst liv. Slik fortoner det seg fra utsiden.
Leseren blir kjent med et veldig lite samfunn, der det bare bor noen ganske få mennesker. Forfatteren Bente som bor i byen, bryter med sin legeektemann, setter seg på en buss og vil reise fra alt . "Jeg leter etter et sted for å gråte," sier Bente etter bruddet. Skrivinga hennes lykkes heller ikke så godt for tiden.
Så går hun av bussen et sted, og tror det skal komme en annen buss for å ta henne videre. Den bussen kommer først neste dag, noe Etterhvert blir vi kjent med de personene som bor i grenda, de er avhengige av hverandre, hjelper hverandre, og viser omsorg.
Når vi kommer under huden på de ulike personenene, viser det seg at alle har sine historier som det er vanskelig å snakke om. Alt virket så harmonisk, men det er mye smerte under idyllen. Bente tar oss også med tilbake til livet sammen med legen, så vi får litt innblikk i det forholdet.
Tittelen på romanen henviser til alminnelige, konkrete dagligdagse handlinger, en funksjon i tilværelsen. Hundeeieren var på sykehus, og var avhengig at at naboene organiserte seg hver dag så hundene fikk mat og ble luftet.
Bente registrerer, iaktar og observerer. Hun fortolker ikke. Dette er ikke ei bok med store fakter, formspråket er minimalistisk.
God bok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar