Hulda Garborg

ved hallgjerd

I år er det 150 år siden Hulda Garborg ble født på Stange i Hedmark. Hulda flyttet til Kristiania som ungjente. Hennes drøm var å bli skuespiller, men familien hadde ikke penger til det. Hun ble butikkdame hos brødrene Dobloug. De var radikale for sin tid, var nasjonalistiske venstretilhengere, hun ble inspirert.  Hulda ble svært opptatt av arbeiderbevegelsen og norsk nasjonsreising.
Hun var 25 år da hun ble gravid med Arne Garborg, og måtte gifte seg. Han hadde akkurat mistet jobben i Statsrevisjonen, og det ble svært vanskelig økonomisk for dem å bo i Oslo.
De skulle flytte til ei hytte i Kolbotnen ved Tynset. Hytta var bare beregnet som sommerbolig, så det ble en kald fornøyelse. Tynsetområdet har ofte kulderekorder. Der skulle de foreløpig ha sin helårsbolig.
Jeg har akkurat lest boka  "Fra Kolbotnen og andetsteds," av Hulda Garborg, utgitt i 1903.
Dagboka begynner med at Hulda sitter på Steien Hotel, Lilleelvedal og venter på Gubben, som hun kalte mannen sin. De hadde vært gift i to dager. De skal reise til Kolbotnen, og det er 5. desember 1887.2 dager senere er de fremme i hjemmet sitt. Leseren får grundig innblikk i hvordan det er i hytta. "Saa blev der Sjau med at faa op varme. Komfüren var umulig, der var sne i peisen, og veden var raa." Det er skrekkelig kaldt, så de må stormfyre for å holde ut. Alt er selvsagt svært tunvindt, de har ikke mye å hjelpe seg med, og Hulda skjønner ikke hvordan Garborg kunne finne på å ta med seg henne som er så elendig til å lage mat. Hun synes husarbeidet tar svært mye tid, men hver kveld rekker de å gå en tur på ski. Hulda trives i vinterkulden, og synes alt er så rent og vakkert der de bor nå.  "Jeg husker hele byen som en grå, skidden uldsæk, som hvert Øyieblik holdt paa at glide ned over Hode mit. Og her er allting hvidt og rent og klart." Garborg skriver det meste av tiden, eller sitter og stirrer inn i peisvarmen. Hulda ser nok veldig opp til Gubben, og beundrer forfattermannen sin. Hun hadde også skrevet dikt og småstykker før hun giftet seg, men hadde brent det. "Garborg, som forstod seg på dikte, skulle aldrig få se hvor tosket jeg hadde været, tenkte jeg." Senere angrer hun likevel på at hun hadde brent dem.
Dagboka går fram til 12te juni 1888.
Det var svært interessant å lese om hvordan de innrettet seg i en heller dårlig vinterbolig, ble kjent med naboer som bodde langt unna, hvordan de bedre og bedre håndterte hverdagen .  Hulda ble mer og mer fortrolig med å bo på Kolbotnen, hun leste/praktiserte  Hanna Winsnæss sin kokebok, og ble riktig fornøyd med sin kokkekunst.
25 mai  fødte hun sønnen Arne, 20 merker. "Aa nei, hvor stygg han er, sa Garborg når han fikk se gutten." "Madammen, som har tat imot Spædbarn i 40 Aar, siger han er ualminnelig vakker og velskabt."
Hulda var allsidig. Hun var opptatt av bunader, folkeviseleik og målsak. Hun engasjerte seg mot imperialismen, mot barnearbeid. Hun hadde store kunnskaper om internasjonale forhold. I 1910 startet hun Det norske spellaget, som senere ble til Det Norske Teater, med Hulda som Styreformann. Bysten det er bilde av står på teateret.
Hulda har skrevet flere bøker, både skjønnlitteratur og sakprosa.
Etter perioden i Kolbotnen flyttet ekteparet til Labråten i Asker, og til Jæren. Hulda døde i 1934. Både hun og  og Arne Garborg ligger begravet i Knudaheio på Jæren.

"Før ei dame."