Det er India i kolonitiden.
Lille Esme på 4 år er et urolig barn. Hun er overalt, nysgjerrig, og rask i kroppen. Som en gutt.
Mange år senere møter vi Esme igjen . Nå er hun på et mentalsykehus, og har blitt en gammel dame. I 16 år har Esme vært innesperret på asylet.
.
På 1930-tallet var Esme en ung kvinne. Hun var en kvinne som aldri passet inn. Esme var ikke føyelig og bøyelig, og oppførselen hennes var upassende for en kvinne Hun er utagerende og hun provoserer, og hun klarer ikke å tilpasse seg de sosiale reglene, kjolene og ballene.
Så blir hun voldtatt, og deretter fjernet fra livet. Hun viskes helt ut av familien.
Esme skriker og skriker.
60 år senere får Iris Lockhart en telefon. Fra et mentalsykehus som skal nedlegges. Hun har en gammel tante der. Men Iris har aldri hørt om noen tante. Om hun kan ta seg av henne?
Det er opprørende lesing. Det gjør fysisk vondt, og det kjennes ut som en selv har sviktet.
Forfatteren Maggie O`Farrell har skrevet denne grusomme fortellingen helt som den skal. Det kunne lett bli voldsomt sentimentalt og klissete, men det har det ikke blitt.
Jeg skal lese den om igjen.
Og vi har boka.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar