ved hallgjerd
"Min barndom var absolutt annerledes, men det var ikke bare hans skyld. Jeg ville uansett ikke byttet den med noen andre," sier Åsa Linderborg, fortelleren i boka. Hun tegner et bilde av faren sin som oppdro henne alene etter at mora forlot dem når Åsa var tre år. Historien fortelles med ydmykhet og innsikt, med humor og hjerteskjærende sårhet. Hun beskriver de stadig skiftende følelsene hun hadde overfor faren, om kjærligheten, sinnet, skammen, og ydmykheten. Faren ga Åsa ubegrenset kjærlighet, men hun opplevde sterk omsorgssvikt på grunn av farens tildels store alkoholmisbruk. Linderborg knytter den lille verden til den store.
Boka hennes er også en fortelelling om det svenske sosialdemokratiet i etterkrigstida.
Hun skildrer store kontraster mellom mora og farens familier. Mora er halvt russisk, og oppdratt av boklesende kommunister. Faren kom fra en typisk arbeiderklassehjem, og vi fornemmer store holdningsforskjeller i de to familiene. Meg eier ingen er ei lærerik lekse både i historie og kultursosiologi. Åsa har en storfamilie rundt seg som tar godt vare på henne når faren blir for full. Men hverdagen er tøff. Faren setter Åsa av utenfor barnehagen før noen av betjeningen kommer, for han må på jobb. Når han er på nattskift, må Åsa være med. Han overøser henne med det han har å gi, og snakker med henne om alt mulig. Hun skjønner at de må ha mange hemmeligheter, om drikkinga, om mangelen på sengetøy, om at hygienen i hjemmet er svært dårlig. Åsa lurer på hvordan hun skal kunne fortelle sine barn om sin barndom, om hvordan det var å sove ved siden av en far som luktet svette, øl og ensomhet.
Boka gir et fasettert bilde av en oppvekst med lyse og mørke sider. Den er øm, varm, vemodig samtidig som den er hjerteskjærende.
"En skinnende perle av ei bok, sår , klok, morsom, perspektivrik," sier Kåre Bulie, anmelder i Dagbladet.
Vi har boka
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar