Lyrikk, takk! Dagsseminar om samtidslyrikk 9.9.15

Kurs om samtidslyrikk for bibliotekansatte i Oppland og Hedmark i regi av Norsk kulturråd,Forfatterforeningen og Nasjonalbiblioteket.

Opplesning av lyrikerne Steinar Opstad, Kjersti Bronken Senderud og Ann Kavli.

Noen stikkord fra innslaget "Tendenser i norsk samtidslyrikk" v/ forfatter, bokanmelder og litteraturformidler Ann Kavli. (gjengitt etter egne notater, så korrigeringer mottas gjerne med takk)

Tendenser og trender i lyrikken fra 2007 til i dag er at tekstene speiler multi-tasking samfunnet. Alle gjøremålene vi har; sjekke sms'er, rekke jobb, barnehage, lage mat osv. Tanker og handlinger skifter raskt. Kunsten er å ta inn alle inntrykkene vi blir bombardert med, alt snakket og all unødig informasjon. Poetene filtrerer og sender ut dette i form av diktning.
Lyrikerne finner nye vinkler på livets kompleksiteter. Språket "knar og eltes". Sakprosatekster blir bearbeidet og tatt inn i et "annet rom", og en annen betydning oppstår, f.eks. Marianne Heske sine dikt. Tekstene er mer beskrivende enn metaforiske, eks. titler som "I sommer skal jeg gifte meg med Cecilie" (Angelskår), "Det er noen som lyver" (Jægtnes) osv. Korte dikt er fremtredende, dramatiske små "snutter" ala Youtube-videoer, f.eks. samlingen "Urd" av Ruth Lillegraven.  Form-messig er det mindre bruk av hovedoverskrifter. Mer gjennomgående fortellinger, der siste ord på ene side blir tatt igjen på neste.  Man finner langdikt og referanser til musikk, filosofi og andre fag, f.eks. Rimbereid med "Orgelsjøen".

Temaene er ikke nye, og hvorfor skulle de være det? Fortsatt like viktig å fabulere over det å være menneske, naturen rundt oss, skiftninger i sinn, og ikke minst at mennesket er alene. Den ekstensielle ensomheten. Identitetssøken, "selfie-tilstanden" og jeg'ets ønske om trygghet, f.eks. "Skriv ferdig boka om ditt liv" av Linda Klakken. Hvem er jeg sammen med andre mennesker? Litteraturen er preget av frykt, flyktende relasjoner, lite stabilitet og naturen som er truet.

Lyrikken bør formidles, men hvordan? Det er få som leser og få som kjøper. Kan vi ikke bare gi folk det de vil ha? Men visste folk at de ville ha Ibsen, eller filmen om mannskoret i Berlevåg? De fleste trenger drahjelp, og kunsten kan ta oss til plasser vi ikke hadde funnet selv. Hva er nytten av et dikt? Både diktet "Loffen" (J.E.Vold), "Til ungdommen" (N.Grieg) og diktene til Y. Hassan berører og provoserer og brukes i kriser og sorg. Når vi sier: "Jeg har ikke ord" søker vi til poesien. Det er ingen fasit for hvordan diktet skal tolkes eller oppleves. Din måte blir den riktige.

Pavlovsk

Det ble sommer hver gang jeg hørte

lyden av en bjelle.

Men den dagen bjellen ikke ringte

ble det sommer likevel

                                   Steinar Opstad
                                     (Avhymninger, 2009)

E-diktet


av Solfrid.